Sokkedilla

Helt ut av det blå har jeg fått litt dilla på å strikke sokker... Helt utrolig!
Men nå snakker vi ikke om avanserte saker, her snakker vi liten vrangbord og kun rettstrikk resten.

Jeg har også oppdaget at det er et hav av ulike typer hæler der ute, så jeg har prøvd meg på en ny metode som jeg tror jeg har forelsket meg i. Usikker på hva denne typen heter på norsk, men la oss kalle den etterpå-hæl.
Det vil si at istedet for å strikke hælen setter man inn en merketråd der den skal være, så kommer en tilbake etter resten av sokken er strikket, tar opp igjen maskene rundt tråden (trekker ut merketråden) og strikker hælen til slutt.
Jeg synes det blir en fin overgang til hælen på denne måten (så å si usynlig) og liker passformen den får.



Første paret ut med denne metoden var et par sokker til min onkel. For å gjøre det ekstra morsomt for meg selv, så skulle jeg strikke dem kontinuerlig også tenkte jeg. Altså å legge opp med en vrangbord, strikke legg og fot, felle til tå og sette en merketråd. For så å begynne nedenifra på sokk to med økninger til tå, strikke fot, legg og avslutte med vrangbord og felle av. Til slutt strikka jeg da på to hæler og vevde sammen åpningen i tærne.





Ganske morsomt og fiffig igrunnen, men jeg har ikke lært meg å felle av på en nok fleksibel måte. Så de ble litt trange i den ene leggen, derfor har jeg nå på de senere sokkene strikket begge ovenfra og ned.



Sokkepar nr to for året skulle bli til meg selv. Hadde funnet et nøste som det virkelig sto Marit på hos Strikk Inn, så jeg satte igang med godt mot.



Innså da jeg fikk satt inn hælen på første sokk at disse ble litt store, derfor ble hælen litt liten for å kompensere for at foten var litt for lang. Men da jeg var ferdig med andre sokken også var jeg rett å slett litt skuffa. For de var fremdeles litt store, og de har derfor fått seg et liv som modell hos Strikk Inn. Og jeg må prøve en gang til... Senere...